Publius Cornelius Scipio
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Publius Cornelius Scipio (død 211 f.Kr.) var en general og statsmann i den romerske republikk.
Scipio tjente som konsul i 218 f.Kr., det første året i den andre punerkrigen, og seilte med en armé fra Pisa til Massilia for å hindre Hannibals fremrykning mot Italia. Han klarte ikke å finne sin fiende og skyndte seg tilbake over sjøen til Gallia Cisalpina etter å ha sendt sin hær videre til Hispania under kommandoen til sin eldre bror Gnaeus Cornelius Scipio Calvus med instruksjoner om å holde de karthagenske styrkene der i sjakk.
Da han kom tilbake til Italia rykket han umiddelbart frem for å møte Hannibal. I en kavaleritrefning nær Ticinus, en sideelv av Po, ble han beseiret og alvorlig såret. I desember samme år var han igjen vitne til det fullstendige nederlaget til den romerske arméen ved Trebia. Hans medkonsul Titus Sempronius Longus hadde insistert på å kjempe mot Scipios råd.
Til tross for de militære nederlagene hadde han fremdeles støtten til det romerske folk. Hans lederperiode ble utvidet og året etter var han i Hispania sammen med sin bror, vant seirer over karthagerne og styrket Romas posisjon på den iberiske halvøya. Han fortsatte den iberiske kampanjen frem til 211 da han ble drept i et nederlag ved Øvre Baetis. Detaljene i disse kampanjene er ikke nøyaktig kjent, men det ser ut til at det endelige nederlaget og døden til de to Scipioene skyldtes deserteringen til keltiberere som var blitt bestukket av Hasdrubal, Hannibals bror.
Han var sønn til Lucius Cornelius Scipio og far til Scipio Africanus, som opprinnelig også het Publius Cornelius Scipio.
