Samnium
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Samnium (oskisk: Safinim) var en region sør i Apenninene i Italia som var samnittenes hjem, en sabeliske stammer som kontrollerte området fra rundt 600 f.Kr. til rundt 290 f.Kr..
Samnium grenset til Latium i nord, Lucania i sør, Campania i vest og Apulia i øst. Den største byen i regionen var Malventum som senere ble gitt navnet Beneventum av romerne. I mesteparten av deres historie var samnittene uten tilgang til sjøen, men en kort periode kontrollerte de deler av begge kyster på den italienske halvøya. Samnittene bestod av minst fire stammer: Pentri, Caraceni, Caudini og Hiprini (oskisk for ulv). Senere sluttet Frentani seg til dem.
De tidligste skrevne kilder om folket er en avtale med romerne fra 354 f.Kr. som fastsatte deres grenser ved Liris-elven. Kort tid etterpå brøt Samnitterkrigene ut. De vant et viktig slag mot den romerske hær i 321 f.Kr. og deres imperium nådde sitt høydepunkt i 316 etter erobringer fra romerne. I 290 brøt endelig samnittenes makt. I 82 slaktet den romerske diktatoren Lucius Cornelius Sulla mange av dem og tvang resten til å spre seg. Så stor var ødeleggelsene at det ble skrevet ned at «byene i Samnium har blitt landsbyer, og mange har forsvunnet helt.»
