Slaget ved Issos
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
| Slaget ved Issos | |
| Konflikt: Aleksander den Stores kriger | |
 |
|
| Alexander sloss mot Darius i slaget ved Issos | |
|---|---|
| Dato: | mai, 333 f.Kr. |
| Sted: | Issos |
| Resultat: | Makedonsk seier |
| Casus belli: | {{{casus}}} |
| Territorieforandringer: | {{{territorie}}} |
| Parter | |
| Makedonia greske allierte |
Persia |
| Kommandanter | |
| Aleksander den Store | Dareios III |
| Styrke | |
| 5000 kavaleri 26 000 infanteri |
30 000 kavaleri 50 000 persisk infanteri 10 000 Udødelig (persiske)Udødelige 30 000 greske leiesoldater |
| Tap | |
| Ukjent | Ukjent |
| {{{notater}}}
|
|
| Aleksander den stores kriger |
|---|
| Issos - Granicus- Gaugamela - Hydaspeselven |
I slaget ved Issos i 333 f.Kr. nedkjempet Aleksander III av Makedonia Dareios III av Persia.
Innhold |
[rediger] Kjempende
- Makedonere og deres greske allierte, ledet av Aleksander med rundt 5000 kavaleri og 26 000 infanteri.
- Persere under Dareios III med rundt 30 000 greske leiesoldater, 60 000 persisk infanteri og 30 000 persisk kavaleri.
[rediger] Sted
Slaget fant sted sør for den antikke byen Issos som er nær dagens Iskenderum i Tyrkia, på begge sider av en liten elv kalt Pinarus. På det stedet er avstanden fra bukten i Issos til de omliggende fjellene bare 2,6 km, et sted hvor Dareios ikke kunne dra nytte av sin tallmessige overlegenhet.
[rediger] Prolog
Aleksander gikk inn i Asia i 334 f.Kr. og nedkjempet de lokal persiske satrapene i slaget om Granicus. Han fortsatte så for å okkupere hele Lilleasia.
Mens Aleksander var i Tarsus hørte han at Dareios samlet en stor armé i Babylon. Dersom Dareios ville nå bukten i Issos, kunne han bruke støtten fra den persiske flåten under Pharnabazus som fortsatt opererte i Middelhavet og dermed lette sine forsyninger og hadde muligheten til å lande tropper bak fienden. Aleksander holdt sin hovedarmé ved Tarsus men sendte Parmenion i forveien for å okkupere kysten rundt Issos. I november fikk Aleksander rapporter om at den store persiske hæren hadde rykket inn i Syria. Aleksander bestemte seg for å samle sin spredte hær og gå sørover fra Issos gjennom Jonah-passet.
Dareios viste at Parmenion holdt Jonah-passet og valgte derfor en nordlig rute i sin fremrykkning. Perserene tok Issos uten motstand og drepte alle de syke og skadde som Aleksander hadde etterlatt seg. Nå fant Dareios ut at han hadde passert sin hær bak makedonerne og hadde kuttet deres forsyningslinjer. Han rykket så til en god defensiv posisjon langs elven Pinarus og ventet på at Aleksander skulle komme til ham.
[rediger] Slaget
Makedonerne rykket gjennom Jonah-passet. Aleksander ledet sitt kompanjong-kavaleriet på høyre flanke og han satte sitt kavaleri fra greske allierte på venstre siden av den makedonske falanks med Parmenion ved kommandoen.
Dareios hadde plassert rundt 20 000 av sine tropper på fjellsidene og han plasserte seg bak i midten med sitt beste infanteri, de greske leiesoldatene, og sin kongelige livvakt. Han plasserte mesteparten av sitt kavaleri nær kysten.
Hypaspistene ledet av Aleksander, til fots, angrep det persiske infanteriet og klarte å slå et hull gjennom den persiske linjen. Samtidig braket det persiske kavaleriet sammen med Parmenions styrker på venstre.
Aleksander med sitt kompanjong-kavaleri ledet så et direkte angrep mot Dareios som flyktet fra slagmarken. Denne fikk perserne til å forlate sine posisjoner. Det makedonske kavaleriet forfulgte de flyktende perserne så lenge det var lyst.
[rediger] Etter kampen
Slaget ved Issos var en avgjørende makedonsk seier og den markerte starten på slutten for persisk makt.
Dareios flyktet over Eufrat i sikkerhet og etterlot sin mor, kone og barn i fangenskap. Aleksander ville nedkjempe Dareios på nytt i slaget om Gaugamela i 331 f.Kr..
[rediger] Note
Slaget ved Issos ble illustret (ifølge den romerske forfatteren Pliny) av en gresk maler, Filoxenus av Eretria, sent i det 4.århundret f.Kr. Dette maleriet har ikke blitt bevart, men en mosaikk som gjenforteller slaget, kanskje etter dette tidligere greske maleriet, ble funnet i Pompeii i Faunens Hus. Mosaikken er nå i nasjonalmuseet i Napoli og er datert til det 1.århundret f.Kr.
