Steining
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Steining er en henrettelsesmetode der den dømte tas av dage ved at det kastes stein på ham eller henne inntil døden inntreffer. I dag er det kun Iran som offisielt bruker metoden, men den brukes ofte i forbindelse med selvjustis i andre land. Den er spesielt utbredt i muslimske land, ettersom den der er en tradisjonell henrettelsesmetode.
Steining er også nevnt i Bibelen som en foreskrevet henrettelsesmetode. I Det nye testamente er den nevnt i forbindelse med at Jesus redder en kvinne som er tatt i ekteskapsbrudd, og i forbindelse med St. Stefans martyrdød.
Normalt foregår steining ved at sivile kaster små steiner på den dømte. Steinene skal være store nok til at de kan kalles steiner, men ikke så store at de forårsaker bevisstløshet eller død med ett treff. Det er derfor en henrettelsesmetode hvor det kan ta lang tid før døden inntreffer, noe som gjør den meget smertefull. I en del tilfeller inntreffer døden ved kvelning, etter at den dømte er dekket med stein og så svekket at pusteorganene ikke er sterke nok til å trekke inn luft.
[rediger] Eksterne lenker
- Flere iranere steines ihjel artikkel i Aftenposten