Tordenskjolds skip
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tordenskjolds skip er en bred presentasjon av krigsskipene som Peter Jansen Wessel, Tordenskjold - Norges største sjøhelt i historien og en av de meste kjente og myteomspunne helteskikkelser i Danmarks historie - benyttet i løpet av sitt liv. Alle skip som Peter Wessel var ombord i fra han som 14 år gammel gikk ombord på kongens skip i 1704.
Innhold |
[rediger] Farens skiper
Som reder drev rådmann Jan Wessel skipsfart fra Trondheim og eide krejerten Pellicanen og hukkerten Jomfru Maria samt var medeier i det store armerte handelsfartøyet Den Waagende Trane. På disse skipene var utvilsomt den unge sønnen, Peter Wessel, ombord i ett års tid fra 1701 eller 1702 til 1703. Der fikk han sitt første bekjenning med sjømannslivet.
[rediger] Elephanten
I sommeren 1704 kom Frederik IV til Trondheim ombord på den kongelige lystjakten Elephanten eskortert av to linjeskip og seks fregatter med kommandør Christen Thomesen Sehested som kommandør for skipet. Ved returnet fra Norgesturen den 4. september 1704 var en ung gutt, Peter Wessel som hadde rømt fra sin familie, med som lakei for kongen.
Elephanten var et overdådigt luksusfartøy bygget i 1687 av trolige den berømte skipbyggeren Francis Sheldon som også bygget svenske Kronan. Lystjakten var 90 engelsk fot langt og 22 engelsk fot bredt med dybde på 8 til 9 engelsk fot. Det kunne blir armert med 20 kanoner av alle type selv om skipet bare hadde 16 kanonporter, den største var på kun 4 pund. Det var dessuten uvanlig stort til å være en jakt.
Kongeskipet blir omdøpt til Aurora og senere til Frøken Elsken ettersom et orlogsskip, et linjeskip, var bygget med det samme navnet som admiralskip. Ved 1721 var kongeskipet ødelagt.
[rediger] Christianus Quintus
Under Peter Wessels første utenlandsreise valgt han slaveskipet Christianis Quintus som seilte fra København den 13. november 1706 på vegne av selskapet «Det Octroyerede Danske Vestindisk-Guinesiske Handelskompaniet» som drive slavehandel i den beryktede trekantfarten mellom Europa, Afrika og Amerika. Fra Nederland blir det fraktet farget tøy, geværer, krutt, brennevin og annet til Fort Christiansborg på Guineakysten.
Ferden ble fort farefull ettersom da de nådde kolonien St. Thomas i Vest-India var det få kjøpere for slavene på grunn av mye sykdom etter en orkan. Bare 40 hadde omkommet på ferden, men ved ankomsten begynner massedøden. De 406 slavene var brakt på land unntatt 41, men mannskapet var rammet av sykdommen. Ved ankomsten til København den 20. juni 1708 var kun 26 mann igjen ombord fra de opprinnelige 67.
[rediger] Fredericus Quartus
Etter å ha fått et avslag på søknaden dro Tordenskjold med ostindiafareren Fredericus Quartus fra København mot kolonien Trankebar i India. Det var i senhøsten 1708.
Ved returnen blir de praiet utenfor Shetlandsøyene av et skip fra Bergen den 29. mai 1710. Det var brutt ut krig og at de skulle dreie om mot Bergen. For å kom seg fortest fram tok Tordenskjold skipsleilighet med et engelsk fartøy som stanset i Marstrand underveis til København.
[rediger] Postillon
Etter å ha vært opptatt som kadett i sjøkadettkompaniet var det ikke lenge før Tordenskjold fikk sin første ordre. Som underløytnant gikk han om bord på fregatten Postillon i Glückstadt våren 1711 som krysset mellom Lindesnes og Skagen.
Postillon var en fregatt med 20 stykker som hadde blitt overtatt i Glückstadt av danskene fordi det var en fransk fregatt ved navn Franciscus som var kjøpt etter reparasjoner, trolig som et kaperfartøy fra Dunkerque eller St.Malo. Kapteinløytnant Rostgaard overtok kommandoen sammen med underløytnant Peter Wessel tidlig våren 1711.
[rediger] Ormen
Peter Wessels første skip under egne kommando var snauen Ormen bygget i Langesund av den norske skipbyggeren Jørgen Pedersen Lund i 1711 med mannskap på 46 ombord og en bestykning på 5 kanoner. Det var bare 36 fot langt, 13 fot bred og 7 fot dyp med personlig utrustning på kun 36 geværer og 15 pistoler som 19 huggerter.
I oktober 1711 til mai 1712 gjorde han snauen berømt med dristige rekognoseringstokt på kloss av den svenske vestkysten. Han kom for første gang i kamp med to svenske sjalupper utenfor Gøteborg. Hans innsats ledet til slaget ved Fladstrand 11. mai 1712.
Ormen forliste ved den norske kysten våren 1714.
[rediger] Løvendals Galley
Løvendals Galei kom under Peter Wessels kommando i den 30. mai 1712 da det var helt nybygget og sjøsatt av skipbyggeren Jørgen Pedersen. Det var en usedvanlig fregatt av sin sort, en lette fregatt som roes ved tilsammen 24 store årer. Derfor hadde fregatten tilleggsnavnet Galley som ment galei i andre betydning.
Løvendals Galley var 90 fot langt med kun et kanondekk med bar halvdekk akterover og bakken i forskipet og var fullrigget med tre master med stor seilføring i forhold til størrelsen av fregatten. Bestykningen var på 12 sekspunds og 4 firepunds jernkanoner på tilsammen 18 stykker. Besetningen på 100 mann kunne ha 50 geværer, 50 pistoler, 6 tordenbørser og 50 huggerter for hånd.
Peter Wessel gjorde fregatten kjent som Kattegats skrekk i mai 1712 til sommeren 1715 og med det hadde han gjort seg til en av de fremste sjøoffiserer som var sett i samtiden med sin dristighet og slagkraftige dugelighet. Under slaget ved Femern i april 1715 skulle han når sitt høydepunkt som sjøoffiser ombord på denne fregatten ved å medvirket til at 5 svenske orlogsskiper var tatt. Et av disse var hans største prise, Vita Örn.
Etter Wessel hadde flyttet over til Hvite Ørn fortsetter Løvendals Galley i dansk-norsk tjeneste som et regulær patruljeringsfartøy med sine hurtige seilingsegenskaper fram til 1727 da fregatten var tatt fra skipsregisteret. Etter all sannsynlighet var Løvendals Galley solgt til en ukjent part.
[rediger] Hvite Ørn
Vita Örn var på en måte forgjengeren for de senere fregatter som skulle dominere de neste hundre år etter 1740-tallet med en vellykket konstruksjon som kunne likestilles med Løvendals Galley i seilføring og hurtighet tross større dimensjoner og bestykning på 30 12-punds kanoner samt en besetning på 170 mann.
Det var bygget i 1711 og dens konstruksjon minnet om Pedersens skip under Peter Wessel, bare større og med trekk som skulle være typisk for fregattene etter 1740. Skipsbyggeren var den engelske William Smith som bygger fregatten for den svenske staten på Karlskrona og etterlatt seg skipstegninger så det er derfor enkelt å vite hvordan Vita Örn så ut i våre dager.
Etter slaget ved Femern tok Peter Wessel Vita Örn på slep som prise og omdøpte den til Hvite Ørn eller Hvide Ørn som ble overlatt til ham. Han tok den umiddelbart ut på sjøen og hvor den deltok i slaget ved Rügen i august 1715 og gjør seg kjent ved å angriper et linjeskip og skamslår det.
Med det fortsetter Peter Wessel sine bragder under trefningen ved Jasmund i oktober 1715 og kunne ha fanget Karl XII i desember 1715 da han måtte være eskorte for en annen fregatt med ordrer fra København akkurat idet krigerkongen kom seg over til Sverige.
I november 1716 måtte han forlater sin kjære Hvite Ørn. Mange år senere, i 1751, blir den tatt av skipsregisteret og to år senere blir en nybygget fregatt døpt Hvide Ørn til ære for det nå legendariske skipet.
[rediger] Hjelperen
Under Slaget i Dynekilen var dog ikke fregatten Hvite Ørn flaggskipet, men stykkprammen Hjelperen bygget i 1715 av skipsbyggeren Ole Judichær som har 24 kanonporter i kanondekket og 22 mindre skyts på øvre dekket.
Hjelperen var en stykkpram med grov artilleri så det var det sterkeste krigsskipet under slaget der Tordenskjold vant sin største seier. Hjelperen var dessuten et skyttskip, en stykkpram med to kanondekk, et lukket og et åpent.
[rediger] Laaland
I november 1716 blir Tordenskjold kommandant for Nordsjøeskadren, overlatt Hvite Ørn til kaptein Lemwig og gjorde et linjeskip på femti kanoner i to lag, til sitt flaggskip med en besetning på 350 mann ombord.
I desember 1718 for han med en konvoi med 3 300 soldater ombord til Norge og da var hans skip Laaland. Ved Moss fikk han hørt om Karl XIIs død og dro straks ut den 24. desember for en kappseilas med andre skiper for å når København tidligst mulig. Det tok ham bare to dager å kom fra Moss til København.
[rediger] Hukkerten
Etter ydmykelsen av å ha blitt fratatt kommandoen vil Tordenskjold snarest tilbake til København i håp om å vinne kongens gunst på nytt og tok en hukkert den 7. desember 1717 med et dusin menn ombord i tillegg til 2 trepunds kanoner. Ferden endt opp i et hardt slag med en svensk kaper som tok hukkerten etter å ha blitt slått på avstand helt til Tordenskjold hadde grunnstøttet ved Kullen på Skåne og tatt seg vekk på en jolle.
[rediger] Ebenezer
Etter å ha kommet til Danmark fant han ikke mye støtte og måtte istedenfor finne seg som skipskommandant på et linjeskip i 1718 på Østersjøen helt til desember da han på nytt kom til Laaland for å eskortert en konvoi til Norge.
Ebenezer var det største krigsskipet som Tordenskjold kommanderte i sin militærkarriere som et orlogsskip med 64 kanoner sjøsatt i desember 1709.
[rediger] Gravferdsskipet
Tordenskjold hadde hisset på seg flere personer med mye makt så etter hans død den 20. november 1720 for hånd på oberst Staël von Holstein under en duell måtte hans legeme lidd en rekke forsmedelser.
Etter hans død den 20. november 1720 blir nyheten kjent for den danske legasjonssekretær von Jessen som var i Hannover som var under et kongebesøk av Georg I av Storbritannia som på eget initiativ fikk liket lagt i en kiste av furustre. To uker senere kom det beskjed om at fregatten Raa som hadde kommet til Lübeck, skulle hente kisten over til København som ordre av Frederik IV. Kisten kom til Lübeck i desember, men der fant Tordenskjolds nevø og hans følgevenn ut at det var kommet kontraordre fra admiralitet. Det var beordert at intet kongelig skip skulle føre Tordenskjolds legeme under det danske flagget.
Etter forskrekkelsen besluttet man å føre kisten ombord på en liten lasteskute, galioten Sofie Hedvig som seilt ut i Travemünde der fregatten Raa hadde ventet på kisten, fremdeles oppholdt seg i. Etter å ha kommet forbi i vintermørket fortsetter galioten videre til Øresund da det nye året 1721 kom.
Etter å ha krysset utenfor København red og til slutt ligger ved Tollboden stadige forsinket av mangel på bekreftelse fra admiralitetet eller myndighetene som først etter flere dager endelig gir seg til kjenne. Først da tillatelsen var gitt, måtte mannskapet på Sofie Hedvig i natten til den 21. januar 1721 heist ned den store kisten i skipets sjaluppen som blir rodd av underoffiserer og matroser. Da de kom til Holmens Kirke vente seks skoledisipler med lykter som ledeført dem til gravkjelleren i kirken.
Hvordan det hendt er aldri blitt fullstendig forklart, men akten med de seks skoledisipler som var regnet som en spesielt nedrige handling selv den gang da det var fra flere hold ønsket at det skulle være offiserer i deres plass, var viseadmiral Christian Carl Gabels ønske.
Hvorfor Frederik IV hadde tillatt dette er aldri mulig å vite, men at han hadde tillatt den nattlige begravelsen var i fakta en særlig ære. For det var lovbestemt at de døde etter duell skulle ikke få en kristen begravelse, derimot ble kastet i uvigslet jord i vanære etter dansk-norsk lovbestemmelse. Ved det i baktanke virket som at kongen var bevisst sitt gjeld og hadde gitt den døde sjøhelten en sist kongelig gest. I så fall kom admiralitetet under Gabel fram i grell lys.
Det var ikke før i 1819 Tordenskjolds kiste var lagt i en sarkofag i kapellsalen i Holmens Kirke. Endog måtte man vente helt til 1995 for en offentlig gravsseremoni.
