Kvarts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Språk: Denne artikkelen trenger språkvask og korrektur for å oppnå en høyere språklig standard.

Kvarts

Kjemisk formel:	Si O₂
Gruppe:	Nettverksilikat
Krystallsystem:	trigonal
Kløv:	nei
Farge:	fargeløs
Strekfarge:	hvit
Hardhet:	7
Tetthet:	2,65
Annet:
Liste over mineraler

Kvarts er det vanligste mineralet på jorda og inngår i de fleste bergarter som for eksempel kvartsitt og granitt. Kvarts er et hardt mineral og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe glass. Kvarts er et viktig industrimineral med mange bruksområder, som for eksempel vanlig glass, som smykkestein og til å framstille silisium.

[rediger] Varianter

Kvarts finnes i mange forskjellige farger og de forskjellige fargene har egne navn. Kvarts med tydelig krystallform kalles bergkrystall, mens glassaktig kvarts kalles obsidian. Sort kvarts kalles morion, brun kvarts kalles røkkvarts, gul kvarts kalles citrin og fiolett kalles ametyst. En krystall med to farger, fiolett og gul, kalles i smykkestensterminologien for ametrin. Kvarts forekommer i mange andre varianter, f.eks. agat, aventurin, tigerøye, kalsedon, kryssopras med flere.

[rediger] Historie

Navnet «kvarts» kommer fra tysk «Quarz», som er av slavisk opphav. Andre kilder mener at navnet kommer fra det saksiske ordet «Querkluftertz», som betyr kors-venemalm.

Den romerske vitenskapsmannen Plinius den eldre trodde at kvarts var permanent frosset is. Han visste også om evnen kvarts hadde til å splitte lys inn i et spektrum. Kvarts er sannsyligvis også den mystiske substansen maban i australsk aboriginsk mytologi.

Nicolas Stenos studium av kvarts banet vei for den moderne krystallografien. Han oppdaget at uansett hvor fordreiet en kvartskrystall var, ville den lange prismen alltid lage en perfekt 60 graders vinkel.

Charles Sawyer oppfant den kommersielle kvartskrystallproduksjonsprosessen i Cleveland. Etter dette gikk en over til å bruke kunstig fremstilt kvarts i elektriske apparater.