Pariahhunder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Pariahhunder eller pariahunder (paria stammer fra det tamilske uttrykket paraiyar, som betyr omstreifende (handelsreisende) og refererer til en tamilsk kaste av lav rang eller «uren» avstamning) kan også kalles primitive spisshunder. De refereres også til som urhunder og pyehunder (omstreifere), men fordi om urhunder godt kan kalles pariahhunder, kan ikke alle pariahhunder kalles urhunder. Pariahhunder er er imidlertid hunder som, i varierende grad bærer preg av av domestisering og et nært slektskap med urhunder, streifer fritt omkring.

Innhold 1 Beskrivelse 2 Klassifisering 3 Typer 3.1 Urhunder (ekte dingo) 3.2 Reelle pariahunder 3.3 Lite domestiserte typer 3.4 Delvis domestiserte typer 3.5 Domestiserte typer 4 Familie- og brukshundegenskaper 5 Se også 6 Referanser og henvisninger

[rediger] Beskrivelse

Pariahhunder har gjennom tusener av år levd i nær tilknytning til mennesker. I Norge ville vi trolig kalt disse hundene villhunder eller løshunder, men det er en alt for enkel beskrivelse av det som i mange tilfeller trolig tilhører våre aller eldste hunder hva opprinnelse angår. Flere anerkjennes da også som urhunder. Noen kan kalles ville, men andre er tamme og fullt ut domestiserte. Noen får lov til formere seg fritt, andre kun med menneskets godkjennelse.

Pariahhunden er sannsynligvis vår eldste hundetype, og som sådan har den en rekke fellestrekk innad i gruppen, uansett hvor de kommer fra. Mest karakteristisk er kanskje skrukkene mange av disse hundene har i pannen, men de har også andre anatomiske og eksteriørmessige felles særtrekk. Mange av typene har blant annet forstørrede rovtenner. Det er derfor ikke uvanlig at en pariahhund på 15–20 kg kan ha rovtenner på størrelse med en velvoksen rottweiler. De ekte dingoene har gjerne ennå større rovtenner i forhold til størrelsen.

Pariahhunder minner om en litt langstrakt slank spisshund, eller en blanding mellom spisshund og mynde. De har gjerne et langstrakt og trekantet hode med spisse trekantede stående eller delvis stående ører. Ørene er gjerne også svært bevegelige sammenlignet med tradisjonelle hunder. Halen har ofte et litt buskete preg, men ikke alltid, og den bæres gjerne i en krøll over ryggen. Dette er meget hurtige hunder, og når de løper rettes gjerne halen ut må myndevis. De er gjerne mer utholdende enn mynder, men ikke fullt så hurtige. Når de jakter bruker de både syn, lukt og hørsel like aktivt.

Pelsen er gjerne kort eller semi-kort og alltid slett og tett tilligende, avhengig av lokasjon. I noen strøk utvikler de tett underull vinterstid, i andre strøk har de nærmest ingen underull å snakke om. I størrelse varierer de gjerne fra relativt små til mellomstore (8–25 kg). Pariahhunder kommer i alle mulige farger og fargekombinasjoner, men de fleste har en lys sandfarget til mørk gulbrun og rødgul grunnfarge. Det finnes imidlertid også nærmest sorte hunder og nesten helt hvite hunder. Hvite tegninger er uansett vanlig, som oftest i brystregionen og på den nedre delen av benene og ytterst på haletippen.

Det kan se ut som om alle hunder vil ende opp med et tilnærmet slikt utseende om de får formere seg vilt og må klare seg selv.

[rediger] Klassifisering

Pariahhunder har alltid levd i tilknytning til mennesker, men i varierende grad. De som har opprettholdt størst avstand til mennesket kalles gjerne dingoer og klassifiseres som en egen underart (Canis lupus dingo) til gråulvarten. Klassifisering er imidlertid vanskelig. Med unntak av noen få typer (raser) er det derfor uklart om pariahhunder skal klassifiseres som tamhunder (Canis lupus familiaris) eller dingoer.

De fleste typene blir i dag klassifisert som tamhunder, men det kan godt vise seg at noen av disse i framtiden blir omklassifiserte som dingoer. Ny kunnskap og ny teknologi har gitt forskerne større innsikt, noe som alt oftere fører til omklassifiseringer blant rovdyrene.

Mange pariahhunder anerkjennes som egne hunderaser av kennelklubbene rundt om i verden, men på langt nær alle. Det hersker også en viss uenighet om hva slags type hund pariahhunder er. I så måte har FCI valgt å føre opp de rasene de anerkjenner som primitive spisshunder, mens de fleste av FCIs konkurrerende organer gjerne plasserer disse hundene i gruppen «hounds», der både såkalte «scenthounds» (sporhunder) og «sighthounds» (mynder) inngår. United Kennel Club plasserer de i gruppen «Sighthounds and Pariah Dogs»

[rediger] Typer

Det må understrekes at forskjellen mellom de ulike gruppene nedenfor kan være vanskelig å definere. Det kan være like store eller større forskjeller innad i hver gruppe, enn mellom gruppene. Det hersker også en viss uenighet og usikkerhet blant forskere og kynologer om hvor de enkelte hundene hører hjemme, siden forskningsmaterialet ofte er utilstrekkelig.

[rediger] Urhunder (ekte dingo)

Såkalte semi-ville hunder klassifiseres som en egen underart (Canis lupus dingo) til gråulvarten (Canis lupus). De lever og formerer seg i vill tilstand, men bærer preg av å være delvis tamme eller å kunne temmes til en viss grad. Forskerne mener derfor at disse hundene enten har vært helt eller devis domestiserte engang i tiden. Disse hunden bjeffer ikke, men har et stort vokabular av lyder som kan minne om ulvens.

• Australsk dingo
• Thaihund (også kalt boranhund og asiatisk dingo)
• Ny-Guinea syngehund
• Santalhund

[rediger] Reelle pariahunder

Med reelle pariahhunder menes hunder som lever i en fri tilværelse, formerer seg fritt, men som ikke kan regnes som ekte dingoer. De er trolig såkalte dingohybrider. Dette er hunder som ikke anerkjennes av internasjonale kennelklubber som egne raser, men de har eksistert svært lenge som type. De er primitive og lever gjerne i nær tilknytning til mennesker, der de fungerer som «levende søpplekasser».

• Aso (også kalt filippinsk pariahhund)
• Balihund
• Borneohund (også kalt ibanhund, kenyahhund, kalimantanhund, punanhund og borneo syngehund)
• Indisk pariahhund
• Siamesisk nakenhund^[1] (også kjent som hårløs boranhund og thailandsk nakenhund, kan overleve i det nordøstre Thailand, men dette er usikkert. Skal i følge thailandske eksperter være en hårløs form av dingo, også kjent som Mha Bangkaew (boranhund, thaihund) lokalt i Thailand. Boranhund er således en stamform for flere varieteter, herunder også thai ridgeback og siamesisk nakenhund)

[rediger] Lite domestiserte typer

Med lite domestiserte typer menes hunder som er mer primitive enn vanlige hunder. I det ligger det at mange mener disse kan ha et opphav som villhund (dingo). Disse hunderasene anerkjennes av den nasjonale kennelkubben i sine respektive hjemland og har en egen rasestandard. Det er også søkt internasjonal anerkjennesle for rasen. Disse hundene har kanskje eksistert lokalt som en landrase i mange hundre år, men selektiv avl i senere tid har gjort de mer homogene.

• Africanis (også kalt bantuhund, hottentotthund, kafirhund, khoikhoihund, zuluhund m.m.)
• Afrikansk nakenhund (også kalt abyssinsk sandterrier)
• Carolinahund (også kalt indianerhund og amerikansk dingo)
• Indisk pariahhund
• Kintamanihund (også kalt balidingo, bali tigerhund)
• Kretahund (også kalt kritikos lagonikos)
• Telomaihund (også kalt malaysisk pariahhund, malaysisk dingo, sørøst-asiatisk pariahhund m.m.)

[rediger] Delvis domestiserte typer

Med delvis domestiserte typer menes hunder som er primitive og fortsatt har mange av villhundens egenskaper i behold, enten anatomisk, karaktermessig eller begge deler. De klassifiseres som tamhunder (Canis lupus familiaris), har ofte en bakgrunn som landrase, og anerkjennes som egne hunderaser internasjonalt. Disse hundene har ofte et komplekst lydvokabular, der ikke alle kan bjeffe.

Azawakh er klassifisert som en primitiv mynde, men har ellers en rekke fellestrekk med pariahhunder. I sitt naturlige habitat lever og formerer denne hunden seg fritt som en landrase.

• Azawakh
• Basenji
• Boliviansk nakenhund (khala, boliviansk khala, Perro sin Pelo del Bolivia)
• Canaanhund
• Ecuadoriansk nakenhund (Perro sin Pelo del Ecuador)
• Lampedusahund (tunisisk podenco)
• Mansjurisk nakenhund
• Taiwanhund (også kalt huanan hound, taiya hound, bunon hound)
• Thai ridgeback (også kalt phu quoc hound)

[rediger] Domestiserte typer

Med domestiserte typer menes hunder som i dag fullt ut regnes som domestiserte tamhunder, men som kan ha en opprinnelse som enten stammer fra pariahhund eller dingo. Atferden er gjerne noe mer primitiv enn hunder flest], men ikke i samme grad som overstående raser. De fleste anerkjennes internasjonalt som egne hunderaser, men ikke alle.

• Etnahund
• Charniguehund (fransk podenco, fransk jakthund, charnégrehund) (ikke anerkjent utenfor Frankrike)
• Faraohund
• Mexikansk nakenhund
• Peruviansk nakenhund
• Peruviansk inkahund (måneblomsthund, peruviansk inkaorkidé, perro flora) (anerkjennes ikke som egen rase)
• Podenco andaluz (ikke anerkjent utenfor Spania)
• Podenco canario
• Podenco galego (ikke anerkjent utenfor Spania)
• Podenco ibicenco
• Podenco malagueño (ikke anerkjent, men regnes som en lokal vaietet til podenco andaluz)
• Podengo portugues

[rediger] Familie- og brukshundegenskaper

Noen typer er mer domestiserte enn andre, men på generelt grunnlag kan man trygt slå fast at disse hundene nok passer best for spesielt interesserte mennesker som har stor kunnskap om slike hunder. For den rette vil den imidlertid kunne utgjøre den perfekte familiehund.

Pariahhunder har ofte usedvanlig gode egenskaper som brukshunder. De er hurtige og meget energiske og utholdende, og de har en luktesans som langt overgår mer tradisjonelle hunderaser. Ofte kan de også utgjøre meget gode familiehunder, mens pariahhundens primitive vesen gjør den dessverre allikevel uegnet for folk flest. Den krever store mengder mosjon og stadig nye psykiske utfordringer for å trives. Den er dessuten svært voktsom og skeptisk til fremmede. Ofte er den også meget dominant ovenfor andre hunder.

[rediger] Se også

• Dingo
• Tamhund
• Tesem
• Ulv
• Villhund

[rediger] Referanser og henvisninger

1. ^ Samran, Mr., «Mah Thai», s. 91 og 93, ukjent forlag og utgiivelsesår