Selevkos I Nikator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Selevkos I (senere generasjoner gav ham etternavnet Nikator, gresk:Σέλευκος Νικάτωρ) (ca 358–281 f.Kr.), makedonske offiser til Aleksander den store. I Diadoki-krigene, etter Aleksanders død, etablerte han selevkid-dynastiet og Selevkidriket.

[rediger] Tidlige karriere og veien til makten

Selevkos var sønnen til Antiokos, en av Filips generaler. Som ung mann på rundt 23 år, slo han følge med Aleksander inn i Asia i 333 f.Kr. og vant berømmelse i den indiske kampanjen i 326 f.Kr. Da det makedonske imperiet ble delt i 323 f.Kr. («Delingen av Babylon»), fikk Selevkos tittelen kiliark som knyttet ham tett til regenten Perdikkas. Selevkos selv hadde en finger med i spillet i mordet på Perdikkas i 321 f.Kr.

Ved den andre delingen, i Triparadisos (321 f.Kr.), fikk Selevkos styret over den babylonske satrapien. I 316 f.Kr., da Antigonus hadde gjort seg til herre over de østlige provinsene, følte Selevkos seg truet og flyktet til Egypt. I krigen som fulgte mellom Antigonus og de andre makedonske høvdingene, samarbeidet Selevkos aktivt med Ptolemaios og kommanderte egyptiske skvadroner i Egeerhavet.

Seieren til Ptolemaios ved slaget om Gaza i 312 f.Kr. åpnet veien for Selevkos til å returnere østover. Hans tilbakekomst til Babylon i det året ble senere regnet offisielt som starten på Selevkidriket. Selevkos var herre over Babylonia og startet umiddelbart med å fravriste naboprovinsene Persia, Susiana og Media fra undersåttene til Antigonus. Et raid inn i Babylonia gjennomført i 311 f.Kr. av Demetrius, sønnen til Antigonus, hindret ikke alvorlig Selevkos sin fremgang. Mens Antigonus var opptatt i vest, brakte Selevkos i løpet av ni år (311–302 f.Kr.) hele den østlige delen av Aleksanders imperium så langt som Jaxartes og Indus under sin autoritet. I 306 f.Kr., etter utslettelsen av den gamle makedonske kongerekken, tok Selevkos tittelen konge, i likhet med fire andre makedonske høvdinger.

[rediger] Etableringen av Selevkidriket

Hans forsøk på å gjenopprette makedonske styre på den andre siden av Indus, hvor Chandragupta Maurya hadde etablert seg, var ikke vellykket. Selevkos gikk inn i Punjab, men etter et ydmykende nederlag i 302 f.Kr., ble han tvunget til å inngå fred med Chandragupta, der han avga store distrikter av det som nå er Afghanistan og hans datter Helen som «gissel-konkubine» til Chandragupta.

I 301 f.Kr. slo han seg sammen med Lysimakus i Lilleasia, og ved Ipsos falt Antigonus for deres kombinerte makt. En ny deling av imperiet fulgte, der Selevkos la Syria til sitt kongedømme, og kanskje noen regioner i Lilleasia. Områdene i Syria gav ham en åpning til Middelhavet, og han grunnla umiddelbart den nye byen Antiokia ved Orontes-elven og gjorde den til sitt hovedsete. Hans tidligere hovedstad hadde vært byen Selevkia, som han grunnla ved Tigris (nesten samme sted som Bagdad), og den fortsatte å være hovedstaden for de østlige satrapiene. Rundt 293 f.Kr. innsatte han sin sønn Antiokos der som visekonge, det enorme imperiet så ut til å trenge et dobbelt styre.

Sølvmynt av Seleukos. Gresk inskripsjon, ΒΑΣΙΛΕΩΣ ΣΕΛΕΥΚΟΥ (kong Selevkos).

Demetrius ble tatt til fange i 285 f.Kr., noe som økte Selevkos sin prestisje. Lysimakus sin upoulæritet etter mordet på Agathokles gav Selevkos en mulighet for å bli kvitt sin siste rival. Hans intervensjon i vest var etterspurt av Ptolemaios Keraunos, som etter at hans bror Ptolemaios II (285 f.Kr.) overtok den egyptiske tronen, først hadde søkt tilflukt hos Lysimakus og senere hos Selevkos. Det brøt ut krig mellom Lysimakus og Selevkos, og Lysimakus falt i det avgjørende slaget om Corpedium i Lydia i 281 f.Kr. Seleukos hadde nå makten i hele Aleksanders erobringer unntatt Egypt, og beveget seg for å ta makten i Makedonia og Thrakia. Han hadde tenkt å overlate Asia til Antiokos og nøye seg med Makedonia i sine eldre år. Han hadde derimot knapt krysset inn i Kersonese da han ble myrdet av Ptolemaios Keraunos nær Lysimakia (281 f.Kr.).