Thalidomid

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Thalidomid


ATC-nummer
Klasse
Egenskaper
Kjemisk formel
Klassifisering
Virkningsmekanisme
Metabolisme
Halveringstid	5-7 timer
Utskillelse	?

Thalidomid er et legemiddel som ble solgt sent på 1950- og 1960-tallet som sovemiddel og til gravide kvinner som et kvalmestillende middel for å lindre morgenkvalme og andre symptomer. Det ble syntetisert første gang i Vesttyskland i 1953 ble markedsført av legemiddelfirmaet Grünenthal fra 1957 til 1961, hovedsaklig i Tyskland og Storbritannia. Medikamentet var tilgjengelig i ca. 50 land (ikke USA) under minst 40 navn som Taval, Talimol, Kevadon, Nibrol, Sedimide, Quietoplex, Contergan, Neurosedyn, Softenon etc.

Først i 1960-61 ble man klar over at thalidomid var et teratogen i fosterutviklingen. Det mest vanlige var utvikling av ameli (manglende armer/ben) eller fokomeli (korte armer/ben), særlig dersom medikamentet ble tatt de første 25 til 50 dagene av graviditeten. Rundt 15.000 barn ble affisert av thalidomid, av disse ca. 12.000 med fødselsdefekter. Bare 8000 ble mer enn ett år gammel, men de fleste av disse er fremdeles i live med funksjonhemming forårsaket av legemiddelet. I 2003 siterte WHO dokumententasjon på at skadene kan bli overført til neste generasjon gjennom DNA, men dette er omstridt.

De thalidomidrammede omtales (eller omtaler seg selv) ofte på engelsk som som thalomiders eller "flids". I Tyskland hvor det ble markedsfør som Contergan er Contergankind en tilsvarende betegnelse.

Thalidomid er nå forbudt for sin opprinnelig tiltenkte bruk, men medikamentet har vist seg effektivt i behandlingen av lepra og multippelt myelom. Thalidomidanaloger er derfor under utvikling for å kunne tilby effektive og trygge legemidler mot disse og andre tilstander.