Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det kyrilliske alfabetet er et alfabet som brukes i Russland og blant russiske minoriteter i mange andre land, i det tidligere Sovjetunionen, Israel og Amerikas forente stater. I store deler av Øst-Europa brukes modifiserte versjoner, bl.a. i Ukraina og Hviterussland. Varianter av kyrillisk brukes for å skrive russisk, ukrainsk, hviterussisk, bulgarsk, serbisk og makedonsk. Den russiske versjonen av alfabetet består av 33 bokstaver.
Alfabetet oppstod i Makedonia i det 10. århundre, delvis basert gresk majuskelskrift, og delvis på det glagolittiske alfabetet, som ble oppfunnet av to brødre fra Thessaloniki kalt «slavernes apostler», Kyrillos (827–869) og Methodios (826–885), som hadde bruk for et slavisk skriftspråk for å kunne oversette Bibelen. Det kyrilliske alfabetet er oppkalt etter Kyrillos.
Det kyrilliske alfabetet tillegges som regel St. Kliment av Ohrid, en bulgarsk lærd og disippel av de to helgenene, men nyere forskning godtgjør at alfabetet snarere er utviklet på Preslavs litterære skole i det nordøstlige Bulgaria, hvor man har funnet de eldste kyrilliske inskripsjoner, som går tilbake til 940-årene.
Peter den store gjennomførte tidlig på 1700-tallet en skriftreform som forenklet alfabetet og som danner grunnlaget for dagens kyrilliske alfabeter.
[rediger] Det russiske alfabet
- Hovedartikkel: Russisk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| A |
a |
a |
| Б |
б |
b |
| В |
в |
v |
| Г |
г |
g |
| Д |
д |
d |
| Е |
е |
e/je/ie |
| Ё |
ё |
jo/io |
| Ж |
ж |
zj |
| З |
з |
z |
| И |
и |
i |
| Й |
й |
j |
| К |
к |
k |
| Л |
л |
l |
| М |
м |
m |
| Н |
н |
n |
| О |
о |
o |
| П |
п |
p |
| Р |
р |
r |
| С |
с |
s |
| Т |
т |
t |
| У |
у |
u |
| Ф |
ф |
f |
| Х |
х |
kh |
| Ц |
ц |
ts |
| Ч |
ч |
tsj |
| Ш |
ш |
sj |
| Щ |
щ |
sjtsj |
|
ъ |
(hardt tegn, sløyfes i transkripsjon) |
| Ы |
ы |
y |
|
ь |
(mykt tegn, sløyfes i transkripsjon) |
| Э |
э |
e |
| Ю |
ю |
ju/iu |
| Я |
я |
ja/ia |
[rediger] Modifikasjoner i det ukrainske alfabet
- Hovedartikkel: Ukrainsk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| Г |
г |
h |
| Ґ |
ґ |
g (kort geø), lyd) |
| Е |
е |
e |
| Є |
є |
je |
| И |
и |
y |
| І |
і |
i |
| Ї |
ї |
ji |
|
ьо |
jo |
[rediger] Modifikasjoner i det hviterussiske alfabet
- Hovedartikkel: Hviterussisk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| Г |
г |
h |
| Ґ |
ґ |
g |
| І |
і |
i |
| Ў |
Ў |
w |
[rediger] Modifikasjoner i det bulgarske alfabet
- Hovedartikkel: Bulgarsk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| Е |
е |
e |
| Щ |
щ |
sjt |
| Ъ |
ъ |
ă |
| Ь |
ь |
j/i |
[rediger] Modifikasjoner i det makedonske alfabet
- Hovedartikkel: Makedonsk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| Ѓ |
ѓ |
gj |
| Е |
е |
e |
| Ѕ |
ѕ |
dz |
| Ј |
ј |
j |
| Љ |
љ |
lj |
| Њ |
њ |
nj |
| Ќ |
ќ |
kj |
| Х |
х |
h |
| Џ |
џ |
dzj |
[rediger] Modifikasjoner i det serbiske alfabet
- Hovedartikkel: Serbisk alfabet
| Stor bokstav |
Liten bokstav |
Norsk transkripsjon |
| Ђ |
ђ |
đ |
| Е |
е |
e |
| Ж |
ж |
ž |
| Ј |
ј |
j |
| Љ |
љ |
lj |
| Њ |
њ |
nj |
| Ћ |
ћ |
ć |
| Х |
х |
h |
| Ц |
ц |
c |
| Ч |
ч |
č |
| Џ |
џ |
dz |
| Ш |
ш |
š |
[rediger] Eksterne lenker
